Make your own free website on Tripod.com

Lesebrev fra Ecuador

Jeg visste svært lite om hva jeg hadde sagt ja til før jeg reiste til Ecuador. Det eneste jeg visste var at landet ligger mitt i verden ved ekvator, at Galápagosøyene er en del av Ecuador og at de snakker spansk der!

På flyturen ned til dette lille søramerikanske landet reiste jeg sammen med to andre jenter fra Norge. Vi ble godt kjent på flygningen, og det var godt og allerede ha blitt kjent med noen i samme situasjon som meg. Jeg er sikker på at alle er spente på hvordan det skal bli å måtte bygge opp et nytt nettverk av venner og ja, bo hos en vertsfamilie, alt i løpet av ett år!

I Quito, hovedstaden, ble vi møtt med norsk flagg av to søte representanter fra hovedkontoret i Ecuador. Turen bar videre til en velkomstsamling med resten av utvekslingselevene fra rundt om i verden. Gruppen vår var ikke så stor, og det er jeg glad for! Etter tre fine dager var vi godt sammensveiset, men det var også tid for å reise videre…vi skulle få møte vertsfamiliene våre!

Jeg tok fly til Cuenca i Andesfjellene, den tredje største byen i Ecuador. Arkitekturen har tydelige spor fra Columbus sin tid med blant annet mange vakre kirker. Byen er veldig sjarmerende!

Om vertsfamiliene min visste jeg i grunnen ingen ting, utenom at de hadde fortalt oss på velkomstleiren at det var vanlig å komme til familier fra middelklassen. Noe som i grunnen er forståelig i og med at familiene tar i mot studenter på frivillig basis, uten at de får penger for å forsørge oss.

Vertsfamilien min var kjempesøt og hjertevarm som latinoer flest! Jeg ble møtt med en god klem allerede første kvelden. I starten var det allikevel litt vanskelig fordi spansken min ikke var særlig god, og familien min snakket ikke mye engelsk. Men det ordnet seg med fingerspråk og en blanding av engelsk og spansk!

Etter to uker hos familien begynte jeg på skolen. Dette betydde ikke bare skolebuss tidlig om morgenen, men også skoleuniform! Følte meg ikke helt vel første dagen, i kort foldeskjørt stod jeg på skoleplassen uten å kjenne noen!

Men en ting skal være sikkert. Jeg hadde ikke problemer med å bli kjent med noen. Menneskene der nede var svært vennlige og åpne. Vi var 4 utvekslingselever på skolen min, og alle visste hvem vi var og ”kjente” oss.

I løpet av året fikk jeg også reist rundt  en masse. Noen turer var gjennom skolen, venner og familie, mens andre ble arrangert av Yfu. Jeg var blant annet i jungelen, ved kysten, oppe å så på vulkaner og på Galápagosøyene.

Etter ett år i Ecuador sitter jeg igjen med så utrolig mange gode minner. Når jeg forteller om opplevelsene til kjente her hjemme i Norge har jeg opplevd opp til flere ganger at folk har angret for at ikke de dro ut - lærte seg et nytt språk flytende, fikk en ekstra familie og gode venner for livet.

Maja